Bokmålsordboka
veterinær 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en veterinær | veterinæren | veterinærer | veterinærene |
Opphav
fra latin av veterinarius; se veterinær (2Betydning og bruk
person med eksamen fra veterinærhøgskole og med offentlig tillatelse til å gi legehjelp til syke dyr, dyrlege