Bokmålsordboka
vesir
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vesir | vesiren | vesirer | vesirene |
Opphav
gjennom tyrkisk; fra arabisk ‘person som bærer’Betydning og bruk
om eldre forhold: statsembetsmann i et islamsk rike