Bokmålsordboka
versifisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å versifisere | versifiserer | versifiserte | har versifisert | versifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| versifisert + substantiv | versifisert + substantiv | den/det versifiserte + substantiv | versifiserte + substantiv | versifiserende |
Opphav
latin av versus ‘vers’ og facere ‘gjøre’Betydning og bruk
sette på vers;
som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- en versifisert tale