Bokmålsordboka
verft
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et verft | verftet | verft | verftaverftene |
Opphav
gjennom tysk, fra lavtysk werf; beslektet med tysk werfen ‘kaste’Betydning og bruk
sted der en bygger og reparerer skip;
Eksempel
- arbeide på verft;
- mange små verft på Vestlandet