Bokmålsordboka
verft
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et verft | verftet | verft | verftaverftene |
Opphav
gjennom tysk, fra lavtysk; beslektet med tysk werfen ‘kaste’, egentlig ‘sted der en snur og vender seg’Betydning og bruk
Eksempel
- arbeide på verft;
- mange små verft på Vestlandet