Bokmålsordboka
vennlighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vennlighet | vennligheten | vennligheter | vennlighetene |
| hunkjønn | ei/en vennlighet | vennligheta | ||
Betydning og bruk
- det å være vennlig
Eksempel
- vise omsorg og vennlighet;
- bli møtt med vennlighet
- vennlig handling eller tjeneste
Eksempel
- gjøre noen en vennlighet