Bokmålsordboka
veivokter, vegvokter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vegvokter | vegvokteren | vegvoktere | vegvokterne |
| en veivokter | veivokteren | veivoktere | veivokterne |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vegvokter | vegvokteren | vegvoktere | vegvokterne |
| en veivokter | veivokteren | veivoktere | veivokterne |