Bokmålsordboka
veiviser, vegviser
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vegviser | vegviseren | vegvisere | vegviserne |
| en veiviser | veiviseren | veivisere | veiviserne |
Betydning og bruk
person, skilt, kart som viser vei