Bokmålsordboka
veirett, vegrett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vegrett | vegretten | vegretter | vegrettene |
| en veirett | veiretten | veiretter | veirettene |
Betydning og bruk
rett (2 til å bruke en viss vei