Bokmålsordboka
veimerke, vegmerke
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vegmerke | vegmerket | vegmerker | vegmerkavegmerkene |
| et veimerke | veimerket | veimerker | veimerkaveimerkene |
Betydning og bruk
merke (1, 1) til rettledning langs en vei
Eksempel
- de skal asfaltere og lage nye veimerker