Bokmålsordboka
veilegeme, veglegeme
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et veglegeme | veglegemet | veglegemer | veglegemaveglegemene |
| et veilegeme | veilegemet | veilegemer | veilegemaveilegemene |
Betydning og bruk
veidekke med underlag
Eksempel
- et ras tok med seg veilegemet