Bokmålsordboka
veikant, vegkant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vegkant | vegkanten | vegkanter | vegkantene |
| en veikant | veikanten | veikanter | veikantene |
Betydning og bruk
kant eller side av vei med skråning mot veigrøfta
Eksempel
- stå i veikanten;
- se opp for løse veikanter