Bokmålsordboka
vegvill
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
vegvill | vegvilt | vegville | vegville |
Betydning og bruk
- som har gått seg vill
- i overført betydning: som er desorientert, som ikke finner seg til rette
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
vegvill | vegvilt | vegville | vegville |