Bokmålsordboka
vegn
substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en vegn | vegnen | vegner | vegnene |
hunkjønn | ei/en vegn | vegna | ||
intetkjønn | et vegn | vegnet | vegn | vegnavegnene |
Opphav
kanskje beslektet med norrønt vega ‘drepe’Betydning og bruk
fangstredskap til fiske
Eksempel
- holde både båt og vegn