Bokmålsordboka
vedkomme
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vedkomme | vedkommer | vedkom | har vedkommet | vedkom! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
vedkommen + substantivvedkommet + substantiv | vedkommet + substantiv | den/det vedkomne + substantiv | vedkomne + substantiv | vedkommende |