Bokmålsordboka
blåne 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en blåne | blånen | blåner | blånene |
Opphav
substantivering av blåne (2Betydning og bruk
høydedrag som ligger så langt borte at det ser blått ut mot fjell enda lenger borte eller mot synsranden
Eksempel
- bortenfor alle blåner;
- utsikt over blåner og hav