Bokmålsordboka
blålig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| blålig | blålig | blålige | blålige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| blåligere | blåligst | blåligste |
Betydning og bruk
noe blå;
Eksempel
- blålig farge;
- et blålig skjær;
- et skarpt, blålig lys