Bokmålsordboka
bløtgjøre, blautgjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blautgjøre | blautgjør | blautgjorde | har blautgjort | blautgjør! |
| å bløtgjøre | bløtgjør | bløtgjorde | har bløtgjort | bløtgjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| blautgjort + substantiv | blautgjort + substantiv | den/det blautgjorte + substantiv | blautgjorte + substantiv | blautgjørende |
| bløtgjort + substantiv | bløtgjort + substantiv | den/det bløtgjorte + substantiv | bløtgjorte + substantiv | bløtgjørende |
Betydning og bruk
- gjøre bløt
Eksempel
- spyttet bløtgjør maten;
- føttene bløtgjør seg i fotbadet
Eksempel
- bli bløtgjort av løfter