Bokmålsordboka
vanvett
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vanvett | vanvettet | vanvett | vanvettavanvettene |
Betydning og bruk
- urolig og nervøs sinnstilstand;
Eksempel
- bli drevet til vanvett
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vanvett | vanvettet | vanvett | vanvettavanvettene |