Bokmålsordboka
vanuatuer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vanuatuer | vanuatueren | vanuatuere | vanuatuerne |
Betydning og bruk
person fra staten Vanuatu i Stillehavet
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vanuatuer | vanuatueren | vanuatuere | vanuatuerne |