Bokmålsordboka
vanstyre 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vanstyre | vanstyrer | vanstyrte | har vanstyrt | vanstyr! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vanstyrt + substantiv | vanstyrt + substantiv | den/det vanstyrte + substantiv | vanstyrte + substantiv | vanstyrende |
Betydning og bruk
styre (2 dårlig
- som adjektiv i perfektum partisipp:
- en vanstyrt kommune