Bokmålsordboka
vanrøkt
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vanrøkt | vanrøkten | vanrøkter | vanrøktene |
| hunkjønn | ei/en vanrøkt | vanrøkta | ||
Betydning og bruk
manglende eller dårlig stell;
Eksempel
- vanrøkt av husdyr