Bokmålsordboka
vaneforbryter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vaneforbryter | vaneforbryteren | vaneforbrytere | vaneforbryterne |
Betydning og bruk
person som begår lovbrudd av vane
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vaneforbryter | vaneforbryteren | vaneforbrytere | vaneforbryterne |