Bokmålsordboka
valte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å valte | valter | valta | har valta | valt! |
| valtet | har valtet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| valta + substantiv | valta + substantiv | den/det valta + substantiv | valta + substantiv | valtende |
| valtet + substantiv | valtet + substantiv | den/det valtede + substantiv | valtede + substantiv | |
| den/det valtete + substantiv | valtete + substantiv | |||
Opphav
tysk walten ‘herske, rå over’Betydning og bruk
i uttrykket
Eksempel
- skalte og valte – se skalte