Bokmålsordboka
valandere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å valandere | valanderer | valanderte | har valandert | valander! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| valandert + substantiv | valandert + substantiv | den/det valanderte + substantiv | valanderte + substantiv | valanderende |
Opphav
beslektet med norrønt vallari ‘landstryker, tigger’Betydning og bruk
gå og drive;
gå og slenge;
drive fram og tilbake