Bokmålsordboka
vagle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vagle | vagler | vagla | har vagla | vagl!vagle! |
| vaglet | har vaglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vagla + substantiv | vagla + substantiv | den/det vagla + substantiv | vagla + substantiv | vaglende |
| vaglet + substantiv | vaglet + substantiv | den/det vaglede + substantiv | vaglede + substantiv | |
| den/det vaglete + substantiv | vaglete + substantiv | |||
Betydning og bruk
refleksivt: sette seg på en vagle
Eksempel
- hønene vaglet seg for natta