Bokmålsordboka
vagl, vagle 1
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vagl | vaglen | vagler | vaglene |
| en vagle | ||||
| intetkjønn | et vagl | vaglet | vaglvagler | vaglavaglene |
| et vagle | vagler | |||
Opphav
norrønt vaglBetydning og bruk
sittestang for høns, undulater og lignende
Eksempel
- hønene satt og sov på vaglen