Bokmålsordboka
uvular 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en uvular | uvularen | uvularer | uvularene |
Opphav
av latin uvula ‘drøvel’, av uva ‘drue’Betydning og bruk
i språkvitenskap: språklyd som blir laget med drøvelen