Bokmålsordboka
uutslokkelig, uutslukkelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uutslokkelig | uutslokkelig | uutslokkelige | uutslokkelige |
| uutslukkelig | uutslukkelig | uutslukkelige | uutslukkelige |
Betydning og bruk
som ikke kan fylles, slokkes eller tilfredsstilles;
Eksempel
- ha en uutslokkelig tørst etter kunnskap