Bokmålsordboka
utøse, utause
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utause | utauser | utauste | har utaust | utaus! |
| å utøse | utøser | utøste | har utøst | utøs! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utaust + substantiv | utaust + substantiv | den/det utauste + substantiv | utauste + substantiv | utausende |
| utøst + substantiv | utøst + substantiv | den/det utøste + substantiv | utøste + substantiv | utøsende |
Betydning og bruk
gi heftig uttrykk for
Eksempel
- utøse sin harme over en;
- utøse forbannelser over en