Bokmålsordboka
utviklingshemning
substantiv hunkjønn eller hankjønn
utviklingshemming
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utviklingshemming | utviklingshemmingen | utviklingshemminger | utviklingshemmingene |
| en utviklingshemning | utviklingshemningen | utviklingshemninger | utviklingshemningene | |
| hunkjønn | ei/en utviklingshemming | utviklingshemminga | utviklingshemminger | utviklingshemmingene |
| ei/en utviklingshemning | utviklingshemninga | utviklingshemninger | utviklingshemningene | |
Betydning og bruk
Eksempel
- medfødt utviklingshemming