Bokmålsordboka
uttilbeins, uttilbens
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uttilbeins | uttilbeins | uttilbeins | uttilbeins |
| uttilbens | uttilbens | uttilbens | uttilbens |
Betydning og bruk
som har fotbladene vendt utover
Eksempel
- hun går svært uttilbeins;
- være uttilbeins