Bokmålsordboka
uttelling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uttelling | uttellingen | uttellinger | uttellingene |
| hunkjønn | ei/en uttelling | uttellinga | ||
Opphav
av foreldet uttelle ‘telle opp’Betydning og bruk
- utbetaling, pengesum
- i idrett: oppnådd skåring
Eksempel
- angrepet gav uttelling