Bokmålsordboka
utsveltet, utsvelta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utsvelta | utsvelta | utsvelta | utsvelta |
| utsveltet | utsveltet | utsveltede | utsveltede |
| utsveltete | utsveltete | ||
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utsvelta | utsvelta | utsvelta | utsvelta |
| utsveltet | utsveltet | utsveltede | utsveltede |
| utsveltete | utsveltete | ||