Bokmålsordboka
utstråling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utstråling | utstrålingen | utstrålinger | utstrålingene |
| hunkjønn | ei/en utstråling | utstrålinga | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- ovnen har ganske svak utstråling
- i overført betydning:
- han har utstråling – sterk tiltrekningskraft eller lignende