Bokmålsordboka
utstille
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utstille | utstiller | utstilte | har utstilt | utstill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utstilt + substantiv | utstilt + substantiv | den/det utstilte + substantiv | utstilte + substantiv | utstillende |
Betydning og bruk
sette til framvisning, stille ut