Bokmålsordboka
utstaffere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utstaffere | utstafferer | utstafferte | har utstaffert | utstaffer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utstaffert + substantiv | utstaffert + substantiv | den/det utstafferte + substantiv | utstafferte + substantiv | utstafferende |
Betydning og bruk
stase opp, staffere ut;
som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- hun er altfor utstaffert