Bokmålsordboka
utspjåket, utspjåkt, utspjåka
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utspjåka | utspjåka | utspjåka | utspjåka |
| utspjåket | utspjåket | utspjåkede | utspjåkede |
| utspjåkete | utspjåkete | ||
| utspjåkt | utspjåkt | utspjåkte | utspjåkte |
Betydning og bruk
pyntet på en overdreven og smakløs måte
Eksempel
- en utspjåket sirkusartist