Bokmålsordboka
utspille
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utspille | utspiller | utspilte | har utspilt | utspill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utspilt + substantiv | utspilt + substantiv | den/det utspilte + substantiv | utspilte + substantiv | utspillende |
Betydning og bruk
- i perfektum partisipp: som har tapt interessen blant publikum
Eksempel
- den sist oppsatte komedien ble raskt utspilt
- i idrett, i perfektum partisipp: sette ut av spill, utmanøvrere
Eksempel
- forsvaret ble fullstendig utspilt
Faste uttrykk
- ha utspilt sin rollevære utbrukt, høre fortiden til