Bokmålsordboka
utskjemt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utskjemt | utskjemt | utskjemte | utskjemte |
Betydning og bruk
- ødelagt, bedervet
Eksempel
- utskjemt mat
- som har fått dårlig ord, vanæret
Eksempel
- hun følte seg utskjemt etter skandalen