Bokmålsordboka
utskjelling
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utskjelling | utskjellingen | utskjellinger | utskjellingene |
| hunkjønn | ei/en utskjelling | utskjellinga | ||
Betydning og bruk
det å skjelle en ut;
Eksempel
- bli utsatt for utskjelling og hån