Bokmålsordboka
utskilling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en utskilling | utskillingen | utskillinger | utskillingene |
hunkjønn | ei/en utskilling | utskillinga |
Betydning og bruk
det å skille eller bli skilt ut