Bokmålsordboka
utskille
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utskille | utskiller | utskilte | har utskilt | utskill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utskilt + substantiv | utskilt + substantiv | den/det utskilte + substantiv | utskilte + substantiv | utskillende |
Betydning og bruk
- (danne og) sende ut, utsondre, skille ut
Eksempel
- hypofysen utskiller hormoner som er vesentlige for vekst og kjønnsmodning
- løse ut bestanddel i et sammensatt stoff, utfelle;også refleksivt:
Eksempel
- når blandingen står, vil saltet utskille seg ved å synke til bunns