Bokmålsordboka
utsjasket, utsjaska
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utsjaska | utsjaska | utsjaska | utsjaska |
| utsjasket | utsjasket | utsjaskede | utsjaskede |
| utsjaskete | utsjaskete | ||
Betydning og bruk
ødelagt ved behandling eller bruk;
svært sjaskete
Eksempel
- et utsjasket plagg