Bokmålsordboka
utsending 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utsending | utsendingen | utsendinger | utsendingene |
| hunkjønn | ei/en utsending | utsendinga | ||
Betydning og bruk
- det å sende ut
Eksempel
- utsending av saksdokumenter;
- stoppe utsendingen av barn som har vært i landet i tre år
- radio- eller fjernsynsprogram