Bokmålsordboka
utsending 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
utsendelse
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utsendelse | utsendelsen | utsendelser | utsendelsene |
| en utsending | utsendingen | utsendinger | utsendingene | |
| hunkjønn | ei/en utsending | utsendinga | ||
Betydning og bruk
det å sende ut
Eksempel
- utsending av saksdokumenter;
- stoppe utsendingen av barn som har vært i landet i tre år