Bokmålsordboka
utruging, utrugning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en utruging | utrugingen | utruginger | utrugingene |
en utrugning | utrugningen | utrugninger | utrugningene | |
hunkjønn | ei/en utruging | utruginga | utruginger | utrugingene |
ei/en utrugning | utrugninga | utrugninger | utrugningene |
Betydning og bruk
i overført betydning: det å pønske ut;
det å ruge ut
Eksempel
- utruging av skumle planer