Bokmålsordboka
utroskap, utruskap
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utroskap | utroskapen | utroskaper | utroskapene |
| en utruskap | utruskapen | utruskaper | utruskapene |
Betydning og bruk
- det å være utro
Eksempel
- utroskap er skilsmissegrunn
- i jus:
Eksempel
- underslag er (økonomisk) utroskap