Bokmålsordboka
utpønske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utpønske | utpønsker | utpønska | har utpønska | utpønsk! |
| utpønsket | har utpønsket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utpønska + substantiv | utpønska + substantiv | den/det utpønska + substantiv | utpønska + substantiv | utpønskende |
| utpønsket + substantiv | utpønsket + substantiv | den/det utpønskede + substantiv | utpønskede + substantiv | |
| den/det utpønskete + substantiv | utpønskete + substantiv | |||
Betydning og bruk
pønske ut, tenke ut, spekulere ut
Eksempel
- utpønske en utvei