Bokmålsordboka
utprøving
substantiv hunkjønn eller hankjønn
utprøvning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utprøving | utprøvingen | utprøvinger | utprøvingene |
| en utprøvning | utprøvningen | utprøvninger | utprøvningene | |
| hunkjønn | ei/en utprøving | utprøvinga | utprøvinger | utprøvingene |
| ei/en utprøvning | utprøvninga | utprøvninger | utprøvningene | |