Bokmålsordboka
utmynte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utmynte | utmynter | utmynta | har utmynta | utmynt! |
| utmyntet | har utmyntet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utmynta + substantiv | utmynta + substantiv | den/det utmynta + substantiv | utmynta + substantiv | utmyntende |
| utmyntet + substantiv | utmyntet + substantiv | den/det utmyntede + substantiv | utmyntede + substantiv | |
| den/det utmyntete + substantiv | utmyntete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- lage mynter (av), mynte ut
Eksempel
- utmynte gull
- i overført betydning:
Eksempel
- prinsippene er utmyntet i klare regler