Bokmålsordboka
utlært
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utlært | utlært | utlærte | utlærte |
Betydning og bruk
som har lært et yrke eller lignende (fullt ut)
Eksempel
- betrakte seg som utlært;
- være utlært gartner
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utlært | utlært | utlærte | utlærte |